tirsdag 20. september 2016

Den helsikes vekkerklokka

Jeg innrømmer det. Jeg hater vekkerklokker. Eller, jeg må rette meg selv; jeg hatET vekkerklokker. Jeg vet ikke hva som er det verste et menneske kan bli utsatt for, og da tenker jeg på frivillige ting, men det å bli revet opp av en god natt søvn av en hissig og ekkel vekkerklokkelyd må være noe av det kjipeste man opplever i løpet av en vanlig dag.

Slik var det også med meg lenge. Vekkerklokka ringte alltid ubeleilig, og snoozeknappen ble flittig brukt. Bare 5 minutter til! Vi er vel alle kjent med den. Fem minutter som føles som mindre enn et sekund.

Å stå opp om morgenen er for mange en anstrengelse. Og ettersom vi må gjøre det hver dag, og de fleste dagene med vekkerklokke, er det egentlig trist at mange dager skal starte slik.Så da må jo dette innlegget nødvendigvis handle om at det ikke trenger å være sånn.

Alarm, Klokke, Mekanisk, Tid, Ringer, BlåMen som vanlig, alt handler egentlig om valg. Å hate vekkerklokka er en konsekvens, og det er et resultat av et valg.

Ved å velge annerledes kan man:
  • A) Våkne uthvilt av seg selv
  • B) Bare bruke vekkerklokka i ekstraordinære situasjoner
Og hva er valget man må gjøre noe med? Jo, i de fleste tilfeller handler det om tilstrekkelig søvn. Hvor mye søvn man trenger varierer jo, men de fleste vet det godt. Bruker du å ha vekkerklokka på vekking 06.30, og trenger 8 timer søvn, vel, da må du komme deg i senga 22.30. Så enkelt, eller vanskelig kanskje, kan det være.

For hvorfor er det vanskelig? Jo, mange liker freden og roen om kvelden, se på tv og pusle med saker og ting, kanskje etter at barna har lagt seg. Og det kan man jo godt forstå er interessant. Men en kost-nytte-vurdering blir da aktuell; hva er best? En flott og uthvilt morgen, eller lange kvelder?

Jeg heller selvsagt mot å velge en flott og uthvilt morgen. Man kan sågar legge seg enda litt før, og da stå opp før resten av huset og heller kose seg litt i ro og fred med morgenkaffe, til fordel for de lange kveldene?

Uansett hvordan man vrir og vender på dette, er det likevel et faktum at om du må ha vekkerklokke, vel - da har kroppen fortsatt behov for meg søvn. Og en dag med søvnmangel er for de fleste en dårlig dag. Selv har jeg for lengst begynt å legge meg tidlig, og føler det befriende å våkne uthvilt hver morgen. Det hender seg selvsagt at jeg setter på vekkerklokke for sikkerhets skyld, men som oftest slår jeg den av etter at jeg har stått opp.

Petter Pengesmarts råd: Legg deg tidligere, få en bedre morgen(dag).

torsdag 15. september 2016

Bli en vinner med kredittkort!

Tvilsom overskrift for en blogg som ønsker å slå et slag for hvordan penger kan spares smart. At kredittkort er en av veiene til økonomisk ulykke er hevet over en hver tvil, og man trenger ikke se mange episoder av Luksusfellen for å se det i praksis.

Så at man blir noe vinner med kredittkort høres ut som en utopi. Men la oss gjøre et tankeeksperiment. Vi vet en del om kredittkort:
  • Kredittkortutsender lever av renter, og bare renter
  • Kredittkortutsender lokker med fordeler finansiert av disse rentene
  • Kredittkortutsender måtte ha avviklet driften om alle betalte i tide
  • De fleste kredittkort er gratis - gitt at du ikke benytter rentebærende kreditt
Hvordan kan du da vinne med kredittkort? Jo, selvsagt kan du vinne - du sørger bare for å være den disiplinerte og pengesmarte. Så lenge kredittkortutsender har levebrød, og fortsetter som før, kan du konkludere med følgende:

inntekter på pengeUsmarte kunder > utgiftene til pengesmartekunder

Merk deg at pengesmarte kunder er en utgift for kortselskapet. Ettersom kredittkort ofte er gratis, betyr dette at det finnes fordeler du får som faktisk koster penger.

Jeg har tidligere snakket om kort bensinrabatt på bloggen, men f.eks. Norwegian har også eget kredittkort med tilknyttede fordeler - og på bl.a. Kiwi, kan du bruke Trumf sitt eget kredittkort som gir ekstra bonus ved bruk. Gitt at du uansett reiser med fly noen ganger i året, eller handler på Trumf-tilknyttede butikker uansett, så vil du kunne vinne med disse kortene.

MEN, og det enorme MEN-et ligger på bordet. Grensen for pengesmartness definerer du selv. Er det av prinsipp viktig for deg å ikke ha noe med kredittkort å gjøre - hold deg til den filosofien. Er du derimot trygg på å kunne kontrollere fristelsen på lett tilgjengelig kreditt og kan bruke kredittkort som den pengesmarte, vel da har du passive inntekter på din vei.

Alt dette handler tilslutt om disiplin. Og hvem du er. Fyller du drivstoff for 1500 kroner hver måned, vel da er det 60 nettokroner til deg ved 4% bensinrabatt. Er imidlertid det samme bensinkortet trukket opp med bare noen få tusen kroner, overstiger renteutgiftene rabatten, og du vil skifte side fra den pengesmarte til den pengeusmarte.

Jeg har tidligere skrevet om at det er dyrt å være fattig. Uttrykket kan antagelig utvides til å gjelde klokskap; det er også dyrt å være uklok.

torsdag 8. september 2016

Da pengesmartnessen ble liggende igjen hjemme!

Det heter seg at avstanden mellom liv og lære kan være litt ulik. Å være pengesmart er jo noe man forsøker så ofte som mulig, ikke bare på tankestadiet, men også i praksis. Hele denne bloggen dreier seg jo om dette, men fra tid til annen glemmer man alle sine egne fagre ord og råd.

Kort fortalt ble starten av uken tilbragt på et seminar på Gardermo-området, og selv med grei reiseerfaring, må jeg innrømme at jeg gikk i flere svært penge-usmarte feller. Og det meste kan egentlig spores tilbake til et mantra jeg flere ganger har predikert; nemlig verdien av å være forberedt.

Selv om jeg visste i god tid om seminaret og derfor kunne faktisk vært godt forberedt, er det lett å se i ettertid at jeg ikke hadde tenkt nøye nok gjennom situasjonene som oppstod underveis.

Her er kort fortalt mine økonomiske reisetabber:
  • Med Norwegian-billett og klar til å sjekke inn kofferten ved avreise, slo det meg at det kanskje bare var SAS som har inkludert en innsjekket bagasje i prisen. Med lett Alzheimer kom jeg selvsagt på at dette strengt tatt var noe Norwegian helt sikkert tok ekstra for. Å fiske fram mobilen for å etterbestille dette var selvsagt alt for sent, og dermed endte det med å cashe ut 200 kroner der og da for kofferten. I etterpåklokskapen er det to åpenbare alternativer; enten å huske bestille ekstra bagasjeinnsjekk uten å blande inn SAS-regler, eller, det billigste; å unngå ta med væskebeholdere over grensen, slik at den kunne blitt med inn i kabinen. 
  • Senere og litt på sparket fant jeg det for godt å besøke en kompis inne i Oslo om kvelden. Litt i min egen verden gikk jeg spontant inn på et lokaltog for å komme de siste meterne inn til hovedstaden; hvorpå konduktøren kunne innvilge meg en "ombordstigningsavgift", eller hva det nå stod, noe nesten doblet billettprisen! Selv om jeg ikke kjente til dette fenomenet, burde jeg kjent lusa på gangen - kjøpt billetten på automat eller på app rett før.
  • På tampen av kvelden, da behovet for reise tilbake til hotellet meldte seg, og reisen måtte korrespondere med en siste shuttlebuss ved Gardermoen, endte det med at flytoget ble beste, men dyreste alternativ tilbake igjen. Et lokaltog hadde vært suverent billigst, men det hadde gjort at jeg kom for sent fram, hvilket betyr at jeg burde tatt kvelden litt tidligere.
At man er litt glemsk og tar ting på sparket er nå ting som kan inntreffe, og selvsagt er det ikke alltid like lett å  ha de pengesmarte tankene framme hele tiden. Likevel er opplevelsen en viktig påminnelse om at impulsive og ugjennomtenkte handlinger ofte drar med seg unødvendige kostnader. 

Det beste med feil og tabber er hvis man lærer av dem, og sånn sett tenker jeg at ekstrakostnadene kan betale seg noe i akkurat det - for neste gang skal jeg ikke ha slike utgifter, det har jeg bestemt meg for!

lørdag 3. september 2016

Selvhjelpsbøker - bra eller bortkastet?

NRK har nettopp hatt programmet "Folkeopplysningen" på skjermen, og ikke uventet fikk selvhjelpsbøker hard medfart. En forsker hadde trålet gjennom selvhjelpsbøker et helt år, og var ikke særlig imponert. At en forsker konkluderer med slikt, bør vel ikke være en overraskelse, og for alle de som synes selvhjelpsbøker er tull og fanteri, får selvsagt bekreftet sine fordommer med en forskers autoritet i ryggen.

Så langt, så greit. Men; slik jeg ser det; er vel mennesket med sine vanvittige egenskaper noe helt eget, noe for seg selv her på jordoverflaten; for selv om vi fysiologisk passer inn i naturen og vitenskapens teorier, er vel de fleste enige om at menneskets sinn ikke nødvendigvis fungerer overens med forskningsbasert materiale. 

Selv er jeg f.eks. svært lite religiøs av meg, og jeg kan smile og le litt av de som synes Snåsamannen er en bra mann. Men når det er sagt, er det til syvende og sist den enkeltes valg. Hvis noen mener at livet blir bedre av å støtte seg til en åndelig skikkelse, eller en gammel mann fra Trøndelag, så er det fullstendig klart at de må fortsette å synes det. 

For, det fantastiske med å være menneske, er jo at vi både har impulser utenfra og innenfra; summen av dette gjør oss til dem vi er. Men alt er dynamisk - vi henter hver dag ideer fra de samme stedene, så derfor kan de vi mente i går, endres i dag; hvis vi skulle mene at det gir oss en bedre tilværelse.

Så om man ber til Gud, leser en selvhjelpsbok eller besøker Snåsamannen, og finner nytte i det, har det lite å si hva "Folkeopplysningen" konkluderer med, selv om vi kanskje hadde sett at det fantes en universell måte som gav alle den ene og rett oppskriften på et godt liv.

Selv er jeg ikke tvil om at en mann som Jim Rohn, har gjennom tilgjengelig stoff i bøker og på nettet vært med på å endre min egen måte å oppfatte verden på. Alle endringer man gjør i livet sitt har som oftest en årsak, og når jeg ser tilbake på de siste 6 årene, kan mye spores tilbake til tankegodset som Rohn presenterer.

Og når jeg ramser opp noe av tankegodset som jeg plukket opp og har endret livet mitt, så kan jo mange si at det høres banalt ut. At dette jo er ting alle vet. Og ja, det er mye vi vet, men som vi aldri kommer på å ta i bruk - og det er på mange måter problemet. Derfor trenger vi noen som på en pedagogisk måte legger det fram for oss. En som velger ordene som gjør at man trigges og setter i gang en prosess.

Her en noen av Rohns tanker som har hatt størst innvirkning på meg:
  • Ta ansvar for ditt eget liv, du er sjefen i livet ditt
  • Du trenger ikke leve slik alle andre lever
  • En vane-endring fører ofte til en ny vane-endring 

Så enkelt, men likevel; for noen å faktisk forstå og respondere og endre seg på grunn av disse små tingene er noe helt annet. Måten Jim Rohn forteller om sin egen endring og sin egen opplevelse, setter visdommen i perspektiv - det holder ikke å ramse opp disse linjene; de må presenteres på en måte som gjør at man våkner opp.

Og derfor nevner også Jim Rohn mysteriet med alle de som ikke våkner. Et og samme seminar eller bok eller samtale kan oppfattes forskjellig fra person til person. Og når en forsker på vegne av "Folkeopplysningen" blir satt til å konkludere innholdet i selvhjelpsbøker, vet man så klart hvordan svaret må bli.

Derfor skal man ikke ta slike program alvorlig, mener jeg. Man skal derimot ta alvorlig alle de rundt seg som har endret seg til det bedre, endret seg fra den du kjente før til en gladere og bedre person nå. Det er nemlig da man skal la seg inspirere og engasjere - på samme måte som f.eks. Jim Rohn gjøre det.

Å lage en vitenskaplig oppskrift på et godt liv fungerer dårlig, derfor har vi selvhjelpsbøker. Noen hjelper noen, noen hjelper andre. Andre hjelper ingen - men for dem de hjelper er de til stor hjelp. Og det synes jeg burde vært god nok grunn til å trykke dem.

Så hvor inspirasjonen til endring til et bedre liv kommer fra er det vanskelig å vite. Men at vi mennesker kan hente den fra nesten hvor som helst er tilfelle. Derfor bør ikke "Folkeopplysningen" være programmet som stopper folk i å finne sin inspirasjon!

torsdag 1. september 2016

Status for august

Sparerapport for denne måneden:

  • Netto inntekt kr 49 000,-
  • Sparing denne måneden: kr 0,-
  • Sparing så langt i år kr 101 000,-
Som jeg skrev i april om spareprognosene for resten av 2016, er Q3 et labert kvartal for sparingen sin del. En større, men beregnet, del av restskatten for 2015 er betalt, i tillegg har august omfattet en liten Norgesferie som dro noen tusenlapper.

År
2014
2015
2016
Oppspart
50.000
132.000
101.000(169.000)
Akkumulert
Nytt akk. beløp
50.000
182.000
283.000(351.000)
159.000(227.000)

søndag 21. august 2016

Sparetips - å barbere skjeggete kostnader

Dette sparetipset føyer seg strengt tatt inn under tematikken fra innlegget forleden; "Hva er du villig til". For i mange tilfeller er det store penger å spare på å gå litt ned i kvalitet og standard, uten at forskjellen oppleves som allverdens stor.

Som mann merker jeg dette på barberingkostnader. Gillette har i høy grad monopol på å avhjelpe menns (og kvinners?) barberingsbehov og tilbyr en rekke produkter med stort sett samme fellesnevner; bra - men svindyrt!

Men heldigvis finnes det rimeligere alternativer, ja, veldig mye billigere alternativer. Men som sagt, det krever en viss innrømmelse av å ville gå ned i kvalitet noe. Men, som alltid, finnes det en belønning for slikt.  

Så her er forutsetningen for mitt eksempel: 
Som mann ønsker du å kjøpe en høvel, 20 barberblader*. 

Alternativ 1:
Mach 3 Turbo Valuepack Høvel m/9 blader + 2x5 pakke ekstra blader
Pris 299+189+189=677 kroner

Alternativ 2:
Bic engangshøvler 10 stk x 2
Pris 59,90+59,90 = 109,80 kroner

Pris for bruk av hvert nye blad vil altså være 34 kroner i alternativ 1 og 5,50 kroner i alternativ 2, noe som gir en besparelse på nesten 84%!


Så da koker alt som sagt ned til hva man er villig til; men på resultatet er det sannsynligvis ingen som kan se forskjell!

(*)Prisene er hentet fra nettbutikken til Clas Ohlsson, august 2016.

søndag 14. august 2016

Kredittkortsjefen avslører

Å lese økonominyheter er en del av hverdagsaktiviteten, og her forleden kunne jeg lese følgende artikkel i E24:


Her forteller Bank Norwegian-sjef Erik Jensen det du ikke trenger være rakettforsker for å vite, men heller ikke alltid blir sagt like befriende og ærlig. Sånn sett har jeg sansen for Jensen her, det er unødvendig å skjule sine hensikter.

Og jeg har tidligere blogget om temaet, blant annet her. Han sier som sagt rett ut, at det han tjener penger på, er kunder som lar rentene løper. Men han forteller også at mange av hans kunder er disiplinerte og betaler inn skyldig sum innen forfall og dermed unngår ekstra kostnader i form av løpende renter.

Han sier blant annet; "Det sier seg selv at hvis alle kredittkortkundene hadde betalt hele utestående med en gang, så blir det ikke mye igjen til meg". Og det kan neppe sies mer presist. Han sier vel egentlig rett ut at et kredittkortselskap ville gå dukken om alle betalte tilbake innen forfall - noe som selvsagt også er helt logisk.

Så, selv om over 50% av kundene betaler inn innen forfall, går butikken så det griner. De resterende kundene generer nok renteinntekter til å holde skuta godt i gang, han sier også rett ut at det er disse kundene som gjør at Bank Norwegian går med overskudd.

Uansett, blogginnlegget er ikke ment som kritikk av Bank Norwegian, eller andre kredittkortselskap for den saks skyld. De opererer i et lovlig marked, der forbrukeren bestemmer selv hva som er best for ham. At forbrukeren gjør dumme valg er imidlertid ikke kredittkortselskapets ansvar og dermed også kredittkortselskapets trumfkort. Det vil alltid være noen som lar seg friste - man må bare sørge for å få tilstrekkelig med kunder, slik at gruppen med rentebetalere blir stor nok.

Og for Bank Norwegian ser det ut til å ha gått bra!