søndag 21. august 2016

Sparetips - å barbere skjeggete kostnader

Dette sparetipset føyer seg strengt tatt inn under tematikken fra innlegget forleden; "Hva er du villig til". For i mange tilfeller er det store penger å spare på å gå litt ned i kvalitet og standard, uten at forskjellen oppleves som allverdens stor.

Som mann merker jeg dette på barberingkostnader. Gillette har i høy grad monopol på å avhjelpe menns (og kvinners?) barberingsbehov og tilbyr en rekke produkter med stort sett samme fellesnevner; bra - men svindyrt!

Men heldigvis finnes det rimeligere alternativer, ja, veldig mye billigere alternativer. Men som sagt, det krever en viss innrømmelse av å ville gå ned i kvalitet noe. Men, som alltid, finnes det en belønning for slikt.  

Så her er forutsetningen for mitt eksempel: 
Som mann ønsker du å kjøpe en høvel, 20 barberblader*. 

Alternativ 1:
Mach 3 Turbo Valuepack Høvel m/9 blader + 2x5 pakke ekstra blader
Pris 299+189+189=677 kroner

Alternativ 2:
Bic engangshøvler 10 stk x 2
Pris 59,90+59,90 = 109,80 kroner

Pris for bruk av hvert nye blad vil altså være 34 kroner i alternativ 1 og 5,50 kroner i alternativ 2, noe som gir en besparelse på nesten 84%!


Så da koker alt som sagt ned til hva man er villig til; men på resultatet er det sannsynligvis ingen som kan se forskjell!

(*)Prisene er hentet fra nettbutikken til Clas Ohlsson, august 2016.

søndag 14. august 2016

Kredittkortsjefen avslører

Å lese økonominyheter er en del av hverdagsaktiviteten, og her forleden kunne jeg lese følgende artikkel i E24:


Her forteller Bank Norwegian-sjef Erik Jensen det du ikke trenger være rakettforsker for å vite, men heller ikke alltid blir sagt like befriende og ærlig. Sånn sett har jeg sansen for Jensen her, det er unødvendig å skjule sine hensikter.

Og jeg har tidligere blogget om temaet, blant annet her. Han sier som sagt rett ut, at det han tjener penger på, er kunder som lar rentene løper. Men han forteller også at mange av hans kunder er disiplinerte og betaler inn skyldig sum innen forfall og dermed unngår ekstra kostnader i form av løpende renter.

Han sier blant annet; "Det sier seg selv at hvis alle kredittkortkundene hadde betalt hele utestående med en gang, så blir det ikke mye igjen til meg". Og det kan neppe sies mer presist. Han sier vel egentlig rett ut at et kredittkortselskap ville gå dukken om alle betalte tilbake innen forfall - noe som selvsagt også er helt logisk.

Så, selv om over 50% av kundene betaler inn innen forfall, går butikken så det griner. De resterende kundene generer nok renteinntekter til å holde skuta godt i gang, han sier også rett ut at det er disse kundene som gjør at Bank Norwegian går med overskudd.

Uansett, blogginnlegget er ikke ment som kritikk av Bank Norwegian, eller andre kredittkortselskap for den saks skyld. De opererer i et lovlig marked, der forbrukeren bestemmer selv hva som er best for ham. At forbrukeren gjør dumme valg er imidlertid ikke kredittkortselskapets ansvar og dermed også kredittkortselskapets trumfkort. Det vil alltid være noen som lar seg friste - man må bare sørge for å få tilstrekkelig med kunder, slik at gruppen med rentebetalere blir stor nok.

Og for Bank Norwegian ser det ut til å ha gått bra!

lørdag 6. august 2016

Hva er du villig til?

Pussig overskrift? Hva er du villig til?

Ja, for hva er du villig til? I vårt økonomiske liv, naturligvis! Mange klager over prisene i Norge. Mat er dyrt, bil er dyrt, bensin er dyrt, skatt og avgift - dyrt, dyrt, dyrt. Jim Rohn skal ha sagt noe sånt som at oppfatningen av hva vi synes er dyrt handler ikke om prisen, men hvor mye penger vi er i besittelse av. At det er dyrt å være fattig har jeg allerede blogget om, men selvsagt - det meste blir dyrt hvis man ikke har penger til mye.

Nåvel, men hva er du villig til - det er spørsmålet. For, rett nok under forutsetning om at man ikke er helt blakk, er det faktisk ikke så dyrt i Norge synes jeg. Hvor dyrt noe blir handler om hva vi gjør i kjøpe-øyeblikket. Går vi for en splitter ny bil, eller en pent brukt en? Kjøper vi lunsjen på bakeri, eller tar vi med matpakke? Kan vi ta bussen i stedet for taxi? 

Jeg hørte en fin reklame her om dagen; ei dame ber om noe lunsjgreier, og mannen bak disken svarer; det blir 20840 kroner..... i året! Det er gjentatt til det kjedsommelige, men likevel... dårlige vurderinger over tid.... alt samler seg opp til en stor byrde.

Så da er spørsmålet, for det er egentlig det som er saken, hva er du villig til å ofre? Hva skal til for at du velger den fornuftige, rimelige løsningen? Jeg tror ofte at noe holder oss tilbake i valgøyeblikket. Å velge de rimelige løsningene kan vises utad. Jeg tror du må være villig til å la fornuft vise seg. Atter en gang er vi mennesker engstelige for hva naboen eller vennene sier om og til oss. Det er derfor "broke is normal", som Dave Ramsey sier. Det normale er å være blakk - prisen for å holde fasaden.

Imidlertid skal ikke innlegget være noen skjennepreken til de som måtte føle seg truffet. I sommer var jeg på en liten bilferie i Gudbrandsdalen - og sammen med 8-åringen min, (som nå er blitt 9-åring), tok vi i stedet for hotell og leide en hytte på en av de mange campingstedene i dalen. Tidligere har vi betalt rundt 1100 kroner for en natt på hotell, en enkel hytte på campingen vi valgte kostet 550 kroner for en natt.

Standard kan ikke sammenlignes og frokost måtte vi fikse selv. Det var utvilsomt et steg ned i inntrykket utad. Men samtidig, det var noe jeg var villig til å gjøre. Å ikke bry seg om hva andre mener kan være en av de mest lønnsomme beslutningene du kan ta.

At det i tillegg var kjempegøy for 9-åringen å ligge i køyeseng, mens papsen lå med nostalgiske barndomstanker om tilsvarende opplevelser - ja da var det ingen tvil om at prisen for lykke overhodet ikke trenger være høy.

Norge er så dyrt som man gjør det til - langt på vei mener jeg det.

Spørsmålet er som oftest; hva er du villig til?



mandag 1. august 2016

Status for juli

Sparerapport for denne måneden:

  • Netto inntekt kr 45 000,-
  • Sparing denne måneden: kr 0,-
  • Sparing så langt i år kr 101 000,-
Ferieutgifter, småprosjekter i huset, bortfall av noe leieinntekt, Ipad gikk av med pensjon; ikke unnskyldninger, men selvsagt forklaringer på hvorfor det ikke ble penger til sparing i juli.

År
2014
2015
2016
Oppspart
50.000
132.000
101.000(169.000)
Akkumulert
Nytt akk. beløp
50.000
182.000
283.000(351.000)
159.000(227.000)

søndag 24. juli 2016

Alle monner drar & Mange bekker små

Ordet "monn" i uttrykket "Alle monner drar", betyr økning eller tilvekst - og at ALLE tilvekster drar, er viktig å huske på i et pengesmart tankesett. Selvsagt vil draeffekten være ulik, men å konkludere med at alle effektene (tilvekstene, økningene) bidrar er utvilsomt.

Så om det da er en månedlig besparelse på 20, 200 eller 2000 kroner faller alle i sekken for "alle monner". I et pengesmart liv er det selvsagt lønnsomt å angripe de største utgiftspostene for å se om det er mulighet for å finne et sparepotensiale - likevel er det viktig å ha i minne at et annet forslitt uttrykk også gjelder i et pengesmart liv; nemlig at "Alle bekker små, gjør en stor å(elv)".

Kombinert er disse eksplosive.

Alle drar; og de små må være med! Det er ikke alene en stor besparelse som er lykken, lykken er å søke i hele feltet - og selv et lite beløp spart skal man være fornøyd med.

I dag er jeg derfor fornøyd med å ha knepet inn 30 kroner per måned på mobilutgiftene på å skifte til Chili Mobil. Jeg har tidligere omtalt Banzai som mobilleverandør (som jeg har brukt fram til nå), og har for så vidt ikke noe å utsette på dem, men i en verden med valgfrihet og tilsynelatende like produkter, er det som man sier i mange reklamer; "hvorfor betale mer?".


Det betyr altså at jeg heretter ikke skal betale mer enn 249 kroner per måned for 5GB-abonnementet jeg har bruk for. Banzaiprisen var 279, så besparelsen er som sagt 30 kroner. Ikke mye, men likefullt både et "monn" og en "bekk". Knuser man litt tall og ser litt større på det, går årsprisen ned fra 3348,- til 2988,-, en reduksjon på 360 kroner. Ytterligere knusing viser at prisen går ned med nesten 11%, et tall som bør motivere til endring, uavhengig av førpris. En rabatt på 11% på hvilken som helst vare er en grei deal.

Så, 360 kroner er ikke allverden, men fyller som sagt rollen som både monn og bekk, derfor skal man ta med seg alle slike. At det er enkelt og smertefritt å bytte selskap er en bonus, så da er det bare å håpe på og regne med at det nye selskapet er like godt som det forrige.

søndag 17. juli 2016

Tanker om ferietid

år har jeg viet en større ferie sammen med gode venner, og kom hjem for ikke mange dagene siden (kan forklare tidsrommet fra forrige innlegg). Turen var betalt i vår, og et slags feriebudsjett for daglig bruk var satt opp - og resultatet ved en gjennomgang nå etterpå, viser at forbruket ble rundt 15% høyere enn tenkt, men likevel innenfor akseptabel ramme.

Parasoll, Solsenger, Beach, Havet, Ferie, AvslapningNår det er sagt, skal egentlig ikke innlegget handle om ferieøkonomi, men mer en erkjennelse av hvilke tanker man gjør seg over 12 dager uten noen form for formålstjenlig aktivitet. Likevel er det selvsagt mye fornuftig man kan legge inn i en ferie, men i mitt tilfelle var her det sosiale et viktig aspekt, og aktivitetene ble deretter.

Så, selv om ferien ble hyggelig på alle måter, med alt er sydlig ferieland kan tilby, slo det meg en del ganger at:
  • Jeg liker best å holde meg edru, stå tidlig opp om morgenen, få mye ut av dagen
  • Verdien av å ha en meningsfull dagsrytme kan ikke undervurderes - en runddans mellom hotellrom, solseng, kafeer og utesteder blir i lengden en slitsom affære på sitt vis.
  • Avvikene fra den normale dagen gjør meg litt uinspirert og doven. Mye god, men usunn mat er har heller ingen god effekt.
  • Jeg liker å ha fri, men i passe doser - det føles godt å ha fri når man har jobbet mye, men for mye fri er heller ikke nødvendig - og nesten 2 uker kjenner jeg er mye mer enn nok
Men selvsagt, jeg skal ikke stå og si at jeg ikke vil ha ferie, og at å slappe av er meningsløst, men det forslitte uttrykket, "alt med måte" kommer til sin rett. For noen er 12 dager for lite, for meg for mye. Jeg er glad for at jeg er i den siste kategorien, og kanskje er det lettest å være blant disse når man vil praktisere et pengesmart og fornuftig livsløp?

Neste sommer blir det derfor ferier av den sorten jeg liker best; innenlands - kortere turer, men gjerne noen flere, til ulike steder i landet. Norge er et allsidig land, med mye å se - en bra ting for en slik som meg! 

fredag 1. juli 2016

Status for juni

Sparerapport for denne måneden:

  • Netto inntekt kr 91 000,-
  • Sparing denne måneden: kr 60 000,-
  • Sparing så langt i år kr 101 000,-
Feriepenger i lange baner og godt med arbeid i lønnsperioden gav godt utslag her. Elbilen som nevnt i tidligere innlegg kostet meg netto 124.000,- og går til fratrekk i det akkumulerte, sparte beløpet. Jeg trekker det ikke ut av "oppspart"-kolonnen, ettersom det tallet er ment å vise hverdagsevnen til sparing.

År
2014
2015
2016
Oppspart
50.000
132.000
101.000(169.000)
Akkumulert
Nytt akk. beløp
50.000
182.000
283.000(351.000)
159.000(227.000)