For
en del år tilbake dro jeg ut for å kjøpe et VG. Jeg kom tilbake
med en bil.
Det er
ikke rart mange sliter med økonomien. Om jeg ikke var blant de som
slet med økonomien, så var jeg i hvert fall mindre god til å
håndtere penger. Som mange andre brukte jeg dem i omtrent samme, eller litt større tempo enn de kom inn.
Flere
ting spiller inn i en persons økonomiske reinkarnasjon. En av de
store bidragsyterne for min del var å bli klar over skillet mellom
forbruket knyttet til henholdsvis ting som jeg behøvde og ting jeg
ønsket eller hadde lyst på.
Koker vi
behov inn til beinet så står vi strengt tatt igjen med mat. Det vi
trenger for å leve. Mange vil vel også føye til noe såpe og
deodorant, men mat er absolutt det viktigste. Ut over dette finnes
det nødvendigheter, men straks snakker vi om ting som kan vente
litt. Og går vi videre litt utover, så er det meste nødvendig kun
hos lystsenteret i hjernen, og ikke reelt i det hele tatt.
Øvelse:
Gå i
nettbanken og hent fram siste kontoutskrift. Gul ut alt som ikke er
mat, og se hva du finner.
Klær,
duppeditter, pyntegjenstander, bøker, filmer, blader, - listen kan
bli kjempelang. Og det trenger ikke å være dumme eller unyttige
ting – men i all hovedsak, verken nødvendig eller så viktig at de
ikke kan la vente på seg.
Neste
øvelse er enda mer interessant:
Bruk
markørfargen igjen (en annen farge om du vil) og se hvor mye av
maten du kjøpte inn som var et planlagt innkjøp, som du hadde
handleliste til.
Listen
over alle kjøp på Narvesen, kafeer og bensinstasjoner blir gjerne
lang. Igjen tar du deg selv med buksa nede. Alt dette er godt, og der og da nødvendig kanskje, men overhodet ikke uunngåelig? Hva
må du gjøre for å hindre deg selv i handle på denne måten?
Alle
monner drar. Og slik går dagene. Legger du en plan
for matinnkjøp og klarer å skjære vekk alle «want», vil du se
dramatiske forandringer. De fleste kan klare seg med et moderat beløp
til mat hver måned. Differansen mellom det du vanligvis har
disponibelt og det du da har brukt til planlagte matinnkjøp vil
antagelig være betraktelig.
Men skal
jeg ikke ha det kjekt da? Unne meg noe?
Jo, ja,
kanskje det? Men det er med økonomi som med livet for øvrig –
skal man komme bedre ut, må man gjøre noe annerledes og man må
gjøre det med kraft og intensitet. Varianter av gratis lunsj og pose
og sekk finnes heller ikke på dette området.
På
mange måter kan man si at økonomisk selvkontroll og følelsen av å
mestre sparing, gleden av å se penger vokse på konto, står steilt i mot den vanlige rutinen ved å bruke penger på det man
ønsker når som helst og hvor som helst.
Man er nødt å velge – og fordelen er at du trenger ikke spørre andre enn deg selv! :)
Etiketter: råd, selvkontroll, økonomi, øvelse