Overskriften lover ikke godt, men jeg understreker med en gang at dette ikke er et slags forsøk på å henge ut eller plage nevnte person. I stedet kan innlegget heller sees som en slags betraktning - en slags analyse - av Riise, slik man har lært ham å kjenne i gjennom pressen.
I et liv der man er ute etter å bli en bedre person på flere nivåer, som her i bloggverdenen hvor jeg slår et slag for godt, sunt pengevett - er det som alltid godt å vite at alt er en prosess. Forhåpentligvis med framgang underveis.
Jim Rohn (som jeg liker å referere til) sier at erfaringer er nyttige. Å lære av erfaringer er noe vi alle vet vi kan gjøre. I den forbindelse er det viktig å vite at det er mye å ta av. Det er nemlig slik at vi ikke alltid trenger å erfare og prøve alt selv. Det som er like nyttig, og heller ikke svir så mye (hvis det er en dårlig erfaring) er nemlig andres erfaringer!
Å bruke andre mennesker som forbilde eller som en advarsel er stort sett en enkel øvelse. Man skal ikke gå lenge i et område med andre folk før man ser mange man verken vil eller håper man ender opp som. Folk med dårlig helse, dårlige vaner, dårlig holdning - alt avsløres ganske raskt. Å bli bevisst hvordan andre mennesker opptrer og prater er i det hele tatt veldig interessant, og som sagt ofte svært lærerikt.
Jim Rohn sier blant annet litt spøkefullt: "Finn ut hvordan blakke mennesker lever - og IKKE gjør som dem!". Det er ikke alltid vi trenger helt korrekte svar, ofte kan det være nok å se på de åpenbare feilene.
Men før jeg drar dette langt over sidelinja og bort fra overskriften, må vi komme oss tilbake til Riise. For en annen ting som slår meg er at verken kjendisstatus og god tilgang på penger trenger å være ensbetydende med lykke. Forleden kunne jeg lese at nevnte Riise overhodet ikke var fortrolig med tilværelsen sin, og oppsummerte det hele som svært belastende.
Da tenker jeg (litt slemt): Hvorfor, John Arne Riise. Hvorfor?
Jeg har vært innom i et tidligere blogginnlegg; "Som du sår, skal du høste". Selv om det skal være klart at man ikke alltid vet hvordan det går med avlingen, er det stort sett en viss sammenheng mellom det man har lagt det grunn og det man får som resultat. Jeg tør våge påstanden om at unge herr Riise her dessverre er sin egen trøbbelkonstruktør. Imidlertid har jeg ikke planer om en lang analyse om hva som er feil og hva han bør gjøre nå, men heller trekke litt lange linjer.
For igjen å repetere min venn Rohn; "failure is a few errors in judgement repeated every day" (lar det stå på engelsk for anledningen). Og her tror jeg mye av problemet ligger. Riise er og har vært en fantastisk fotballspiller med en flott karrière, men på det mennskelige plan har han vært ganske som mange andre i Norges land. Noe uforsiktig og ugjennomtenkt.
Så nyheten jeg har til Riise, er nok dessverre at situasjonen han er kommet opp i, er en akkumulering av dårlig dømmekraft og tilhørende avgjørelser over lang tid.
Så kan jeg selvsagt kjøre i vei og fortelle hva Riise nå bør gjøre, eller hittil ikke har gjort, men det er som nevnt ikke poenget. Jeg tror de fleste kan studere hans gjøren og laden opp gjennom tiden og gjøre noen konklusjoner selv. Poenget mitt er imidlertid; Riise er dessverre et litt dårlig valg av forbilde, om du skulle ønske noen.
Fargerik ja, populær med dametekke ja, omtalt og i vinden - for all del. Men for et lykkelig liv; jeg er usikker. Svært usikker.
Etiketter: bevissthet, erfaringer, lykke, lærdom, personlig