I løpet av de 18 månedene bloggen har vært oppe, har leserne kunne se oppsparte midler vokse jevnt og trutt. Avkastning har jeg imidlertid ikke fokusert på, og har i flere innlegg både understreket viktigheten av selve sparingen i seg selv og fordelene ved å la pengene stå på konto.
Imidlertid har jeg, uten at det har vært et tema foreløpig på bloggen, i et par perioder forsøkt meg på aksjemarkedet. Når jeg nå sitter og skriver og tenker på dette, kjenner jeg på at grunnene for å gjøre det var på sviktende grunnlag.
Men for de fleste, inkludert meg, var nok hovedhensikten å hente mer avkastning ut av pengene.
Uansett har jeg trukket meg ut etter en stund, egentlig for den samme årsaken:
- Avkastning er rett og slett ikke en viktig grunn til at jeg driver med sparing
- Jeg liker ikke tanken på at midlene er utsatt for store svingninger
- Å være i aksjemarkedet gjør at du både frivillig og ufrivillig bruker mye tid på å følge med på kursene
- Jeg ønsker at pengene skal være tilgjengelig og vernet mot verditap til en hver tid
Så det er forsåvidt ikke det at jeg ikke har tro på aksjemarkedet - for det har jeg. Aksjemarkedet er jo på en måte et resultat av alt vi sysler med her på jorda - og hele verdensøkonomien stort sett bygd opp med en tanke om at noen skal tjene noe - derav avkastning til investorer i bedrifter og selskaper som driver godt. Så med viss og lengre sparehorisont er jeg utvilsomt av oppfatning om at penger kan settes i aksjemarkedet.
Men, slik jeg vurderer det (og har sagt før) monner det adskillig mer å rydde opp i sin egen økonomi og virkelig få opp sparebeløpene, enn å få god avkastning på småbeløp.
Derfor er heller ikke bloggen min en blogg om hvordan penger skal yngle best mulig når de står i ro - den handler i mye større grad om å få opp sparemomentumet.
Her er mine tanker i praksis:
Alternativ A: Mye av det du tjener går til forbruk og du klarer maks 2000 kroner per måned i sparing, men setter alt i aksjer og henter en avkastning på 8% over 5 år. Etter 5 år sitter du igjen med ca. 147.000,-
Alternativ B: Du rydder opp i økonomien (kanskje etter inspirasjon fra meg?) og øker den månedlige sparingen til 8000 kroner per måned, og setter alt på en høyrentekonto på med rente 2% over 5 år. Etter 5 år sitter du igjen med ca. 505.000,-
Og så vil vel du gjerne at jeg setter opp alternativ C, der man gjør begge deler:
Alternativ C: Du kombinerer det beste fra A og B og sitter igjen etter 5 år med 587.000,-
Konklusjon: Man trenger ikke være rakettforsker for å se at en umiddelbar effekt av å ta tak i egen økonomi vil ha mye større effekt enn mye god avkastning uten å ta økonomigrep.
Epilog:
Hvordan gikk det så med mine flørter med aksjemarkedet? Jo, det gikk vel sånn middels rett og slett. Noen gode valg, kombinert med dårlige valg, gikk noenlunde ut i 0. De eneste som tjente greit på det hele var banken som dro inn kurtasjene hver gang jeg handlet. Slik sett hadde hadde ikke svingningene store utslag på sparingen min.
Tallknusere vil nok lage et poeng ut av at renter og rentesrenter over flere år enn mine eksempler, vil knipe en del inn på differansen mellom alternativene A og B i mine eksempler, men det er jeg forsåvidt klar over. Jeg, og det er min mening, mener likevel det er viktig i starten av en spare-karriere å føle mestring, og se at beløp vokser - gjerne stabilt de første årene. Derfor anbefaler jeg den kursen. Hva man gjør litt lenger ut i sparekarrieren kan være noe annet, derimot.
Etiketter: avkastning, bevissthet, prioriteringer, sparing