Selvhjelpsbøker - bra eller bortkastet?

NRK har nettopp hatt programmet "Folkeopplysningen" på skjermen, og ikke uventet fikk selvhjelpsbøker hard medfart. En forsker hadde trålet gjennom selvhjelpsbøker et helt år, og var ikke særlig imponert. At en forsker konkluderer med slikt, bør vel ikke være en overraskelse, og for alle de som synes selvhjelpsbøker er tull og fanteri, får selvsagt bekreftet sine fordommer med en forskers autoritet i ryggen.

Så langt, så greit. Men; slik jeg ser det; er vel mennesket med sine vanvittige egenskaper noe helt eget, noe for seg selv her på jordoverflaten; for selv om vi fysiologisk passer inn i naturen og vitenskapens teorier, er vel de fleste enige om at menneskets sinn ikke nødvendigvis fungerer overens med forskningsbasert materiale. 

Selv er jeg f.eks. svært lite religiøs av meg, og jeg kan smile og le litt av de som synes Snåsamannen er en bra mann. Men når det er sagt, er det til syvende og sist den enkeltes valg. Hvis noen mener at livet blir bedre av å støtte seg til en åndelig skikkelse, eller en gammel mann fra Trøndelag, så er det fullstendig klart at de må fortsette å synes det. 

For, det fantastiske med å være menneske, er jo at vi både har impulser utenfra og innenfra; summen av dette gjør oss til dem vi er. Men alt er dynamisk - vi henter hver dag ideer fra de samme stedene, så derfor kan de vi mente i går, endres i dag; hvis vi skulle mene at det gir oss en bedre tilværelse.

Så om man ber til Gud, leser en selvhjelpsbok eller besøker Snåsamannen, og finner nytte i det, har det lite å si hva "Folkeopplysningen" konkluderer med, selv om vi kanskje hadde sett at det fantes en universell måte som gav alle den ene og rett oppskriften på et godt liv.

Selv er jeg ikke tvil om at en mann som Jim Rohn, har gjennom tilgjengelig stoff i bøker og på nettet vært med på å endre min egen måte å oppfatte verden på. Alle endringer man gjør i livet sitt har som oftest en årsak, og når jeg ser tilbake på de siste 6 årene, kan mye spores tilbake til tankegodset som Rohn presenterer.

Og når jeg ramser opp noe av tankegodset som jeg plukket opp og har endret livet mitt, så kan jo mange si at det høres banalt ut. At dette jo er ting alle vet. Og ja, det er mye vi vet, men som vi aldri kommer på å ta i bruk - og det er på mange måter problemet. Derfor trenger vi noen som på en pedagogisk måte legger det fram for oss. En som velger ordene som gjør at man trigges og setter i gang en prosess.

Her en noen av Rohns tanker som har hatt størst innvirkning på meg:

Så enkelt, men likevel; for noen å faktisk forstå og respondere og endre seg på grunn av disse små tingene er noe helt annet. Måten Jim Rohn forteller om sin egen endring og sin egen opplevelse, setter visdommen i perspektiv - det holder ikke å ramse opp disse linjene; de må presenteres på en måte som gjør at man våkner opp.

Og derfor nevner også Jim Rohn mysteriet med alle de som ikke våkner. Et og samme seminar eller bok eller samtale kan oppfattes forskjellig fra person til person. Og når en forsker på vegne av "Folkeopplysningen" blir satt til å konkludere innholdet i selvhjelpsbøker, vet man så klart hvordan svaret må bli.

Derfor skal man ikke ta slike program alvorlig, mener jeg. Man skal derimot ta alvorlig alle de rundt seg som har endret seg til det bedre, endret seg fra den du kjente før til en gladere og bedre person nå. Det er nemlig da man skal la seg inspirere og engasjere - på samme måte som f.eks. Jim Rohn gjøre det.

Å lage en vitenskaplig oppskrift på et godt liv fungerer dårlig, derfor har vi selvhjelpsbøker. Noen hjelper noen, noen hjelper andre. Andre hjelper ingen - men for dem de hjelper er de til stor hjelp. Og det synes jeg burde vært god nok grunn til å trykke dem.

Så hvor inspirasjonen til endring til et bedre liv kommer fra er det vanskelig å vite. Men at vi mennesker kan hente den fra nesten hvor som helst er tilfelle. Derfor bør ikke "Folkeopplysningen" være programmet som stopper folk i å finne sin inspirasjon!

Etiketter: , , , ,